På en lang tur i fjellet eller i skogen kan det være godt å vite at noen i familien vet omtrent hvor man er. Samtidig ønsker ikke alle å bli fulgt med på hele tiden, og derfor er det verdt å snakke sammen om hva som faktisk føles riktig for hver enkelt.
En god start er å spørre hverandre direkte: hvem vil dele sin posisjon, med hvem, og i hvor lang tid? Svarene vil trolig variere fra person til person, og det er helt greit, så lenge alle er enige om løsningen på forhånd.
Bruk det som en trygghet, ikke en kontroll
Del gjerne posisjonen bare i forbindelse med en bestemt tur, i stedet for hele tiden. Da blir det tydelig at hensikten er trygghet underveis, og ikke at noen skal holde øye med den andre i hverdagen ellers.
Det er også lurt å avtale hva som skal skje dersom noen ikke svarer på en melding etter en stund. En enkel plan, som å ringe et bestemt annet familiemedlem, kan spare mye bekymring dersom telefonen mister dekning et sted underveis.
Husk at telefonen ikke alltid har strøm eller dekning i fjellet, så del gjerne også de vanlige planene muntlig før dere drar. En beskjed om hvilken rute man tar og når man regner med å være tilbake, er ofte like verdifull som selve posisjonen.
Med en åpen samtale om dette i forkant unngår familien misforståelser og unødig bekymring. Turen blir tryggere for alle, samtidig som ingen føler seg overvåket, fordi løsningen er noe hele familien har blitt enige om sammen.
Ungdommer i familien kan ha egne meninger om dette, og det er verdt å ta dem på alvor. En løsning som føles grei for en voksen, oppleves kanskje annerledes av en tenåring, og en samtale der alle får si sitt, gir bedre oppslutning i det lange løp.
Etter hvert som familien får erfaring med ordningen, kan det være greit å justere den. Det som fungerte godt på en kort skogstur, trenger ikke passe like bra på en lengre fjelltur, og det er helt naturlig å tilpasse løsningen etter hva slags tur det er snakk om.
