Mange besteforeldre husker en hverdag der teknikken så helt annerledes ut enn i dag. Å la barna få se og prøve gamle apparater, som en skrivemaskin eller en gammel radio, kan vekke stor nysgjerrighet og åpne for gode samtaler mellom generasjonene.
Det er ikke nødvendig med noe avansert for at det skal bli interessant. Selv en enkel forklaring om hvordan man måtte vri på en knapp eller vente tålmodig, kan virke fremmed og spennende for et barn som er vant til at alt skjer med det samme.
La historiene følge med tingene
Spør gjerne besteforeldrene om å fortelle hvordan de brukte apparatet i sin egen hverdag. En historie om hvordan man lyttet til nyheter sammen som familie, eller hvordan man måtte planlegge et anrop på forhånd, gir barna et bilde av en helt annen tid.
La barna selv få prøve, dersom apparatet fortsatt virker. Å kjenne på vekten, lyden eller bevegelsen gir en helt annen forståelse enn bare å høre om det, og det kan gjøre historiene lettere å huske senere.
Ta gjerne et bilde av barnet sammen med apparatet, og skriv ned litt av historien ved siden av. På den måten blir stunden bevart, og den kan hentes frem igjen ved en senere anledning, som en fin påminnelse om samtalen.
Slike stunder skaper en bro mellom generasjonene som er vanskelig å oppnå på andre måter. Barna får et innblikk i en annen tid, og besteforeldrene får kjenne at deres erfaringer fortsatt har verdi og vekker ekte interesse.
Man kan også snu på det og la barna vise besteforeldrene noe de selv bruker mye i hverdagen. På den måten blir utvekslingen gjensidig, og begge generasjoner får kjenne at de har noe å lære bort til hverandre, ikke bare å motta.
Om et gammelt apparat ikke lenger virker, kan det likevel være fint å ta det frem og se på det sammen. Selv uten lyd eller bevegelse kan formen og materialene fortelle en historie, og det åpner ofte for enda flere minner og fortellinger fra tiden det ble brukt.
